Blogging er en ganske fascinerende trend som har blitt kraftig utbredt den siste tida. Selv har jeg aldri følt behovet for å blogge, rett og slett fordi jeg ikke har hatt lyst til å dele privatlivet mitt på internett. Men straks man blogger om noe saklig eller noe man interesserer seg for, får bloggingen en helt annen mening i mine øyne.
Derfor synes jeg halvåret her med tvangsblogging innlagt i norskundervisninga, slett ikke har vært så dumt. Tvert imot så synes jeg det har vært riktig så gøy. Jeg synes det kan være gøy å skrive, dermed har blogginga fungert veldig bra. For når man blogger har man ingen press på å holde seg innenfor en sjanger, passe på rettskriving eller variere språkbruken. Man kan rett og slett sette seg ned å skrive det første som faller seg inn om de ulike temaene.
Det eneste jeg synes har vært litt dumt, er de ulike oppgavene vi har fått tildelt å skrive noe om på bloggen. Jeg synes det har vært bedre med noe litt mer interessant, men ikke nødvendivis selvvagt. Da blir det for vanskelig å bestemme seg. Gjerne noe relevant i forhold til ting som skjer i media eller kanskje noe filosofisk. Det er gøy.
Håper på mer blogging etter jul!
tirsdag 1. desember 2009
onsdag 28. oktober 2009
En tekst, to tekster, sammensatte tekster
Bokstaver sammensatt til ord. Ord sammensatt til setninger. Setninger sammensatt til avsnitt. Avsnitt sammensatt til en tekst. Det er vel det jeg tenker når jeg hører ordet tekst. Men en tekst kan bety så mye mer. Det kan være en betegnelse på f. eks. lyd, dans, bilder, video og kroppsspråk.
En sammensatt tekst er da et samspill av flere slike uttstrykksformer som virker sammen og får frem et budskap. Hver dag møter man sammensatte tekster på Interentt, tv, i avsier og blader og andre steder rundt omkring. Et godt eksempel på en sammensatt tekst man ofte møter, er tv-reklamen. Denne formen av en sammensatt tekst består av video eller bilde med lyd i bakgrunnen. Ofte er også en tekst med inn i bildet.
En slik sammensatt tekst fungerer som regel mye bedre enn skrift eller et bilde alene. Jeg tror det fungerer slik fordi de ulike uttstrykksformene utfyller hverandre og appellerer mye mer til leserne. Et bilde kan være rørende i seg selv, men med riktig musikk i bakgrunnen kan det løsne tårene i øyekroken. Reklamebransjen er flinke til å bruke denne formen for tekster, for å overbevise leserne om at deres produkter er de beste.
Sammensatte tekster har vært brukt i lang, lang tid, og den vil nok ikke stoppe med det første.
En sammensatt tekst er da et samspill av flere slike uttstrykksformer som virker sammen og får frem et budskap. Hver dag møter man sammensatte tekster på Interentt, tv, i avsier og blader og andre steder rundt omkring. Et godt eksempel på en sammensatt tekst man ofte møter, er tv-reklamen. Denne formen av en sammensatt tekst består av video eller bilde med lyd i bakgrunnen. Ofte er også en tekst med inn i bildet.
En slik sammensatt tekst fungerer som regel mye bedre enn skrift eller et bilde alene. Jeg tror det fungerer slik fordi de ulike uttstrykksformene utfyller hverandre og appellerer mye mer til leserne. Et bilde kan være rørende i seg selv, men med riktig musikk i bakgrunnen kan det løsne tårene i øyekroken. Reklamebransjen er flinke til å bruke denne formen for tekster, for å overbevise leserne om at deres produkter er de beste.
Sammensatte tekster har vært brukt i lang, lang tid, og den vil nok ikke stoppe med det første.
søndag 13. september 2009
Tvers igjennom god formidling
Det er ikke så altfor ofte man opplever at man sitter igjen etter en klassetime eller et foredrag, med en skikkelig god følelse av at dette var bra formidling; En følselse der man faktisk kjenner at vedkommende klarte å formidle noe. Hvis man opplever god formidling sitter man sjeldent og kikker på klokka i håp om at vedkommende skal avslutte snart eller at man sovner i kjedsomhet.
Jeg husker tilbake for en stund siden at jeg fikk en slik opplevelse. Det var et møte i frikirka, hvor taleren startet aggresivt. Han hadde tydelig peiling på det han snakket om og henviste ofte til bibelvers i bibelen. Dette underbygde mye av det han sa, i tillegg til at han trakk i gode eksempler fra hverdagen. Han brukte mye kroppsspråk, noe som gjorde det mer engasjerende. Stemmebruken var stort sett kraftig, og gjentok ofte viktige ord eller setninger for å underbygge det han sa. Selv om det var sent en fredagskveld etter en lang dag på skole og farting hit og dit, var det likevel ingen tegn til soving fra min side. Jeg satt og fulgte med fra start til slutt i stor begreistring for det han sa. Det var så tydelig at han brente for det han snakket om, og at han virkelig kjente stoffet. Han klarte å engasjere publikum, både gjennom ordene og kroppsspråket. Tvers igjennom god formidling.
Jeg husker tilbake for en stund siden at jeg fikk en slik opplevelse. Det var et møte i frikirka, hvor taleren startet aggresivt. Han hadde tydelig peiling på det han snakket om og henviste ofte til bibelvers i bibelen. Dette underbygde mye av det han sa, i tillegg til at han trakk i gode eksempler fra hverdagen. Han brukte mye kroppsspråk, noe som gjorde det mer engasjerende. Stemmebruken var stort sett kraftig, og gjentok ofte viktige ord eller setninger for å underbygge det han sa. Selv om det var sent en fredagskveld etter en lang dag på skole og farting hit og dit, var det likevel ingen tegn til soving fra min side. Jeg satt og fulgte med fra start til slutt i stor begreistring for det han sa. Det var så tydelig at han brente for det han snakket om, og at han virkelig kjente stoffet. Han klarte å engasjere publikum, både gjennom ordene og kroppsspråket. Tvers igjennom god formidling.
God formidling
Å formidle et buskap er en fascinerende ting. Gjennom riktig valg av ord, tonefall, kroppsspråk og stemmestyrke kan man overbevise et publikum om at det man snakker om er svært nyttig, underholdende, lærerikt eller helt avskyelig ettersom hva hensikten er. Men for å klare dette, er det en rekke faktorer som skal klaffe.
Det første jeg mener man bør ta hensyn til hvis man tenker på å formidle noe, er å bevisstgjøre hvem det man ønsker å nå ut til - hvem er målgruppen? Gjennom dette er det lettere å tilpasse språk, innhold og ordbruk. Uansett målgruppe er det svært viktig med nok kunnskap om emnet man tenker å formidle, men når man formidler må man ikke glemme å strukturere stoffet ordentlig og oversiktlig.
Hvis man ser bort ifra det språklige, er holdningen verdt å trekke frem. Straks man har en riktig holdning, utstråling og et smil om munnen er det mye lettere å få oppmerksomhet. Vis at du engasjerer deg og at du interesserer deg for det du snakker om. Om dette ikke er tilfellet, lat i det minste som. Det er utrolig hvor mye engasjementet i formidlingen spiller en rolle. Bruk en passelig mengde kroppspråk, bruk humor, få øyekontakt med publikum, spør spørsmål for å engasjere mottakerne. Det er ikke så mye som skal til for å løse opp stemningen, og å vekke et eventuelt sovende publikum.
Det første jeg mener man bør ta hensyn til hvis man tenker på å formidle noe, er å bevisstgjøre hvem det man ønsker å nå ut til - hvem er målgruppen? Gjennom dette er det lettere å tilpasse språk, innhold og ordbruk. Uansett målgruppe er det svært viktig med nok kunnskap om emnet man tenker å formidle, men når man formidler må man ikke glemme å strukturere stoffet ordentlig og oversiktlig.
Hvis man ser bort ifra det språklige, er holdningen verdt å trekke frem. Straks man har en riktig holdning, utstråling og et smil om munnen er det mye lettere å få oppmerksomhet. Vis at du engasjerer deg og at du interesserer deg for det du snakker om. Om dette ikke er tilfellet, lat i det minste som. Det er utrolig hvor mye engasjementet i formidlingen spiller en rolle. Bruk en passelig mengde kroppspråk, bruk humor, få øyekontakt med publikum, spør spørsmål for å engasjere mottakerne. Det er ikke så mye som skal til for å løse opp stemningen, og å vekke et eventuelt sovende publikum.
onsdag 9. september 2009
IKT i skolen
Vi lever i en verden i forandring. Alt og alle rundt oss er stadig i endring. I de siste årene har denne endringen vært noe større på viss felter, og da tenker jeg spesielt IKT-feltet med datamaskinen og internettet i fokus. Det er ikke til å legge skjul på at denne formen for teknologi spiller en vesentlig rolle i våre liv. Uten den, har hverdagen vår vært mye mer tungtvint.
Lurer man på noe, kan man finne svaret på interentt, ønsker man å dele filer, musikk og meninger, kan man gjøre dette på internett, ønsker man å opprettholde kontakten med gamle venner og bli kjent med nye mennsker, kan man gjøre dette på interenett, og slik fortsetter rekken i lange baner. Samfunnets forhold til IKT har blitt stadig sterkere, noe som har ført til at behovet for å holde seg oppdateret på dette feltet har økt. På mange måter kan det virke som man blir med et handicap uten grunnleggende dataferdigheter.
Men nå som behovet for IKT-ferdigheter aldri har vært større, må også samfunnet ta ansvar for at folk blir opplært innen dette feltet. Hvilke andre steder er da mer naturlig å legge opplæringen enn inn under undervisningen på skolen. Det står faktisk i kunnskapsløftet at IKT skal brukes som et verktøy i alle fag. Fra både egne erfaringer og det jeg har hørt av andre, blir ikke dette overholdt fra lærere og skolen. Jeg tror dette er på grunn av dårlig kompetanse blant lærere, for lite og dårlig utstyr og lite midler. Å lære seg grunnleggende dataferdigheter har aldri vært viktigere og likevel finnes det svært lite undervisning i dette i skolen. Noen ganger er til og med lærerne mindre viten om temaet enn elevene, noe som ikke akkurat øker elevenes kompetanse innen faget.
Personlig mener jeg at det skulle vært innført et eget fag på skolen som heter IKT, der man har lærer hvordan man skal håndtere ulike programmer som kan være med på å gjøre hverdagen, skolearbeidet og eventuelt arbeidslivet, lettere. Det finnes mange ukjente programmer ut i den store teknologiske verdenen som kan være med på å bidra til en lettere hverdag. Eksempler på dette kan være audacity, dipity, etherpad osv. Jeg tror at mer IKT i skole, både som et eget fag, men også mer brukt i andre fag, kan føre til en bedre skole. Det er viktig å finne en balanse mellom bruk av digitale hjelpemidler og blyanten i pennalet, slik at skolehverdagen blir variende og lærerrik. Jeg tror dette er en hjelper både for lærere og elever.
Kort og greit: Innfør IKT som eget skolefag, og la alle sammen få muligheten til tilegne seg grunnleggende kompetanse i teknologiens verden!
Lurer man på noe, kan man finne svaret på interentt, ønsker man å dele filer, musikk og meninger, kan man gjøre dette på internett, ønsker man å opprettholde kontakten med gamle venner og bli kjent med nye mennsker, kan man gjøre dette på interenett, og slik fortsetter rekken i lange baner. Samfunnets forhold til IKT har blitt stadig sterkere, noe som har ført til at behovet for å holde seg oppdateret på dette feltet har økt. På mange måter kan det virke som man blir med et handicap uten grunnleggende dataferdigheter.
Men nå som behovet for IKT-ferdigheter aldri har vært større, må også samfunnet ta ansvar for at folk blir opplært innen dette feltet. Hvilke andre steder er da mer naturlig å legge opplæringen enn inn under undervisningen på skolen. Det står faktisk i kunnskapsløftet at IKT skal brukes som et verktøy i alle fag. Fra både egne erfaringer og det jeg har hørt av andre, blir ikke dette overholdt fra lærere og skolen. Jeg tror dette er på grunn av dårlig kompetanse blant lærere, for lite og dårlig utstyr og lite midler. Å lære seg grunnleggende dataferdigheter har aldri vært viktigere og likevel finnes det svært lite undervisning i dette i skolen. Noen ganger er til og med lærerne mindre viten om temaet enn elevene, noe som ikke akkurat øker elevenes kompetanse innen faget.
Personlig mener jeg at det skulle vært innført et eget fag på skolen som heter IKT, der man har lærer hvordan man skal håndtere ulike programmer som kan være med på å gjøre hverdagen, skolearbeidet og eventuelt arbeidslivet, lettere. Det finnes mange ukjente programmer ut i den store teknologiske verdenen som kan være med på å bidra til en lettere hverdag. Eksempler på dette kan være audacity, dipity, etherpad osv. Jeg tror at mer IKT i skole, både som et eget fag, men også mer brukt i andre fag, kan føre til en bedre skole. Det er viktig å finne en balanse mellom bruk av digitale hjelpemidler og blyanten i pennalet, slik at skolehverdagen blir variende og lærerrik. Jeg tror dette er en hjelper både for lærere og elever.
Kort og greit: Innfør IKT som eget skolefag, og la alle sammen få muligheten til tilegne seg grunnleggende kompetanse i teknologiens verden!
Abonner på:
Innlegg (Atom)