Tvers igjennom god formidling

Det er ikke så altfor ofte man opplever at man sitter igjen etter en klassetime eller et foredrag, med en skikkelig god følelse av at dette var bra formidling; En følselse der man faktisk kjenner at vedkommende klarte å formidle noe. Hvis man opplever god formidling sitter man sjeldent og kikker på klokka i håp om at vedkommende skal avslutte snart eller at man sovner i kjedsomhet.

Jeg husker tilbake for en stund siden at jeg fikk en slik opplevelse. Det var et møte i frikirka, hvor taleren startet aggresivt. Han hadde tydelig peiling på det han snakket om og henviste ofte til bibelvers i bibelen. Dette underbygde mye av det han sa, i tillegg til at han trakk i gode eksempler fra hverdagen. Han brukte mye kroppsspråk, noe som gjorde det mer engasjerende. Stemmebruken var stort sett kraftig, og gjentok ofte viktige ord eller setninger for å underbygge det han sa. Selv om det var sent en fredagskveld etter en lang dag på skole og farting hit og dit, var det likevel ingen tegn til soving fra min side. Jeg satt og fulgte med fra start til slutt i stor begreistring for det han sa. Det var så tydelig at han brente for det han snakket om, og at han virkelig kjente stoffet. Han klarte å engasjere publikum, både gjennom ordene og kroppsspråket. Tvers igjennom god formidling.